Historikk

Så tidlig som i 1964 organiserte Klinisk kjemisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo, ledet av Lorenz Eldjarn, en utsendelse av et pasientserum til et 50-talls klinisk kjemiske sykehuslaboratorier i Norge. Resultatene viste en uventet stor spredning, noe som førte til stor publisitet, og som bidro sterkt til at det ble tatt et krafttak, både med hensyn til en organisatorisk og en faglig opprustning av klinisk kjemisk analysevirksomhet i Norge, samtidig som man fortsatte med "screening-undersøkelser".

I 1963 lanserte Nyegaard & Co sin Seronorm, som fikk "fasit" fastsatt som consensusverdier fra nordiske universitetslaboratorier i samarbeid.

I slutten av 1960-årene organiserte Eldjarns gruppe gjentagende "nordiske screeninger", og det ble etablert forskjellige former for nordisk samarbeid innen kvalitetssikring av klinisk kjemisk virksomhet. Opprettelsen av Nordkem i 1977 var også viktig for den videre utviklingen av det nordiske kvalitetssikringsarbeidet.

Norsk klinisk kjemisk kvalitetskontroll ble startet opp i 1976 som en regelmessig aktivitet, med 2-4 årlige utsendelser av ampuller med frysetørrede sera som skulle analyseres for de vanlige klinisk kjemiske parametrene over flere uker. Etter hvert ble også hematologi, koagulasjon og blodgasser inkludert. Arbeidet ble drevet på frivillig basis av en kvalitetskontrollkomite valgt av Norsk Selskap for Klinisk Kjemi og Klinisk Fysiologi ("Selskapet"), og med Nyegaard & Co som en sentral samarbeidspartner.

"Stiftelsen" NKK

I 1986 opprettet "Selskapet" Stiftelsen Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetskontroll (NKK), for å etablere et organisatorisk og økonomisk skille mellom kvalitetskontroll-aktiviteten og "Selskapets" øvrige virksomhet. Vedtektenes paragraf 2 lyder:

 "Stiftelsens formål er med egnete midler å fremme kvaliteten av det arbeid som utføres ved norske klinisk kjemiske laboratorier. Dette skal bl.a. gjøres ved å gjennomføre periodiske inter- og intralaboratorielle kontrollprogrammer. Det bør sendes ut egnet kontrollmateriale, med statistisk bearbeidelse av resultatene til hjelp for de deltagende laboratorier. Stiftelsen skal fortløpende forsøke å utvikle og forbedre både i innhold og omfang de rutiner som anvendes for innsamling, behandling og presentasjon av resultatene".

Stiftelsen fikk eget styre og egen regnskapsførsel. Den skulle rapportere til "Selskapet" i forbindelse med den årlige generalforsamlingen. Stiftelsens styre skulle utgjøres av den til en hver tid sittende leder i "Selskapet", leder av kvalitetskontrollkomiteen (nå: NKKs ekspertgruppe), og en styreleder valgt av generalforsamlingen i "Selskapet". Kvalitetskontrollkomiteen, bestående av fem medlemmer, ble valgt av generalforsamlingen i "Selskapet", og skulle i følge Stiftelsens vedtekter ha ansvar for tilretteleggelsen av kvalitetskontrollvirksomheten.

Omorganisering

I 1992 inngikk NKK et formalisert samarbeid med Labquality i Finland, samtidig som leder av kvalitetskontrollkomiteen ble ansatt i NKK i lønnet stilling. Fra og med 1993 har norske klinisk kjemiske og hematologiske laboratorier, samt en del medisinske spesiallaboratorier, deltatt i eksterne kvalitetsvurderingsprogram fra Labquality. Senere har NKK innledet samarbeid med andre kvalitetssikringsorganisasjoner. Kvalitetskontroll-komiteen ble dermed avlastet for et stort operativt arbeid, og har i de senere år hovedsakelig fungert som rådgivningsgruppe for NKKs aktiviteter.

Samtidig med omorganiseringen av NKK ble også Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorieanalyser utenfor sykehus, (NOKLUS), dannet, og det ble etablert et nært samarbeid mellom disse to organisasjonene. Spesielt var det viktig for sykehusene da NOKLUS, fra 1996 påtok seg å forestå utsendelser av ekstern kvalitetsvurdering i hematologi og fra 2000 utsendelsene til de vanligste koagulasjonsanalysene.

Norge har imidlertid ikke èn felles organisasjon som ivaretar alle laboratoriefag. De øvrige medisinske laboratoriefag har sine egne nasjonale program, som er startet opp og drives på frivillig basis av spesiallaboratorier.